Utarbeidelse av diverse dokumenter og formularer, bl.a. testament, ektepakt/samboeravtale, håndverkeravtaler, leieavtaler, kjøpsavtaler etc.
Rådgivning vedrørende familie, arv, arbeid, omorganisering på arbeidsplassen, trakassering på arbeidsplassen, avtaler / kontrakter (bilkjøp, huskjøp, leie, håndverkeravtaler), personskade, pasientrettigheter, erstatning, forsikring, trygd, boligjuss, nabokonflikter, reklamasjon, oppsigelse, uenigheter ved kjøp og salg, forbrukertvister, diskrimineringssaker, utlendingssaker, forvaltningsrett, offentlige vedtak, m.m.
Ta kontakt for en gratis samtale, så kan juristen avklare om du har en sak det bør ytes bistand i. Alternativt får du gratis anbefalinger om andre behjelpelige instanser. Vær oppmerksom på at det i mange tilfeller kan være frister for rett til å klage eller bringe en sak inn for retten. Søk derfor råd på et tidlig tidspunkt.
Dette kan det bl.a. bistås med:
Avklaring av din rettslige situasjon, dine muligheter og rettigheter.
Utarbeidelse av rettslige dokumenter; testament, ektepakt, samboeravtale tinglysning, avtaler/kontrakter, arbeidsavtaler etc.
Vurdering og rådgiving om en konkret sak. Hvordan forholde seg til situasjonen?
Rådgivning om hvorledes man kan forsikre seg mot at det oppstår uenighet, for eksempel i forbindelse med arv, avtaler, forholdet til offentlige myndigheter og lignende.
Rådgivning om hvorledes parten bør opptre når konflikt allerede har oppstått.
Mekling mellom parter.
Utarbeidelse av saksanlegg ("saksøke", "stevne") på vegne av en part.
Representant/prosessfullmektig i rettergang:
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet utsteder både såkalt advokatbevilling og tillatelser til å yte rettshjelp som rettshjelper. Mens advokatbevillingen er godt kjent blant folk flest er rettshjelper-ordningen relativt ny i Norge og hittil forholdsvis lite kjent. Dette er imidlertid i ferd med å endre seg. For begge tillatelser stilles krav til at juristen har juridisk embetseksamen, hederlig vandel, ansvarsforsikring, bestemt selskapsform og uavhengig revisor. Eneste forskjellen er at det stilles spesielle krav til praksisbakgrunn for å få en advokatbevilling.
En advokat og en rettshjelper yter juridisk rådgivning på like offentlige vilkår. Dersom juristen og klienten skulle beslutte å gå til rettssak er det imidlertid en forskjell i vilkårene: En jurist med rettshjelpertillatelse må i det enkelte tilfelle søke den aktuelle domstol om adgang til å prosedere saken for klienten, mens en jurist med advokatbevilling automatisk har slik tillatelse. Dersom domstolen ikke skulle gi en jurist med rettshjelpertillatelse adgang til å føre saken, vil juristen kunne kontakte en kollega med advokatbevilling som kan føre saken i retten på klientens vegne.